Irak - en amerikansk militærbase?

USA planlegger å beholde militære styrker i Irak for å «holde øye» med Iran.

I et intervju med CBS og programmet «Face the Nation» for kort tid siden sa president Donald Trump at amerikanske tropper skal bli værende i Irak for å yte press mot Iran. «Jeg vil ha muligheten til å holde øye med Iran», sa Trump. «Vi skal fortsette å holde øye med dem, og dersom det er trøbbel, om noen er ute etter atomvåpen eller noe annet, så vil vi få rede på det før noen andre». På spørsmål om det var for å angripe Iran, avviste Trump det, og sa at han kun vil «holde øye» med Iran. Med andre ord, den amerikanske presidenten argumenterer for en militær tilstedeværelse i Irak for å spionere på nabolandet. I tillegg blir dette kjent samtidig med planer om tilbaketrekking fra Afghanistan og 2000 amerikanske soldater fra Syria. I desember ble det kjent at alle amerikanske styrker trekkes fra Syria, og senere at en liten gruppe beholdes i en base i sørøst Syria, for å holde presset mot Iran. Nå blir det kjent at det skal være styrker i Irak av samme grunn.

Reaksjonene fra Irak lot ikke vente på seg. Den irakiske presidenten Barham Salih sa raskt at Trump ikke hadde spurt om tillatelse til å bruke irakisk jord til å følge med på Iran. «Ikke skyv deres problemer over på oss», sa han. «USA er en stormakt, ja, men ikke press på deres egne politiske prioriteringer, det er vi som faktisk bor her». Forflytting av amerikanske styrker fra Syria til Irak blir fra amerikansk side også argumentert for på følgende vis: Ved en sterk tilstedeværelse i Midtøsten og Irak, så vil amerikanerne raskt kunne slå til mot IS-islamister i Syria om det skulle bli behov. «Vi kan komme tilbake hvis vi må. Vi har raske fly», sa Trump og skrøt av den militærbasen amerikanerne har bygget i Irak som han selv nylig besøkte.

Men i Irak er det ingen som tror på det siste. De kjenner sin egen historie for godt til å tro at USA skal bli i landet deres for å beskytte irakerne mot IS-terrorister. De vet amerikanerne er der for å tjene egne interesser. Nå for å holde øye med Iran. Flere amerikanske styrker vil fortsette å øke opposisjonen mot USA i Irak. For irakerne har ikke glemt 2003, en invasjon som var totalt feilslått, basert på løgn og som la selve grunnlaget for at terrororganisasjonen IS ble skapt. Som Barack Obama selv innrømmet mars 2015 da han sa «Isil sprang direkte ut av al-Qaida i Irak som en følge av vår invasjon. Dette er et eksempel på en utilsiktet konsekvens. Og det er grunnen til at vi som regel bør sikte før vi skyter».

Da USA angrep Irak i 2003 under «Operation Iraqi Freedom», var det etter at Colin Powell i FN hadde hevdet at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, og at han hadde forbindelser til Osama bin Laden. Begge deler viste seg ikke å stemme. Invasjonen var en katastrofe. Og den handlet om mer enn krigen mot terror for George W. Bush. Han så på invasjonen av Irak som en del av et større prosjekt for å sikre amerikanske interesser i Midtøsten, å erstatte vanskelige regimer i regionen. Saddam Hussein ble erstattet av sjiamuslimske Nouri al-Maliki, som ble ansett å være mer pålitelig og sikret på den måten egen innflytelse i Irak. Men med Maliki plassert ved makten, hisset amerikanerne på seg mektige sunnimuslimske stammeledere, som ville ha amerikanerne ut av Irak. Angrepet i Irak var langt fra gjennomtenkt, og det forelå ingen strategi for hva som skulle skje på lengre sikt.

Invasjonen var pakket inn som en «frigjøringsgave» til det irakiske folk, som skulle reddes fra Saddam Hussein, og få «demokrati» i gave fra amerikanerne. I stedet ble det kaos og krig. Eller som Madeleine Albright, tidligere utenriksminister i USA uttalte: «Jeg tror Irak kommer til å bli husket som den største katastrofen i amerikansk utenrikspolitikk, for vi har mistet elementet av godhet i den amerikanske maktutøvelsen, og vi har mistet vår moralske autoritet». Irak-krigen kostet fem tusen amerikanske soldater livet. Til sammenligning ble mellom en halv million og en million sivile irakere drept i årene fra 2003 til 2011, alle som en direkte følge av den amerikanske krigføringen. Når Trump derfor sier han vil være i Irak for «å følge med på Iran», så kan det også denne gang få uante konsekvenser på sikt. Ingen liker å bli brukt for egen vinning. Sist var det IS som ble skapt. Har USA og verden råd til å prøve samme strategi igjen?