Fire og et halvt år har gått siden terrororganisasjonen IS kapret millionbyen Mosul og reiste sine svarte flagg over store landområder i Irak og Syria. De hevdet å ha gjeninnført det islamske kalifatet. Nå står en ny trussel for tur. De gjenlevende fremmedkrigerne som vil returnere til Europa – og det vanskelige spørsmålet melder seg: Hva skal Europa gjøre nå? President Donald Trump har allerede krevd at Europa må ta tilbake over 800 fremmedkrigere. Han truer med å løslate IS-fangene om Europa ikke tar dem tilbake. En av dem som forlot sitt trygge hjem i bytte mot å bli en jihadist-brud i terrororganisasjonens brutale, nådeløse og bestialske regime, var den 15 år gamle Shamima Begum. Inspirert av halshuggingsvideoer og annen propaganda fra IS, tok hun avgjørelsen om å bli en del av kalifatet. Sammen med sine to skolevenninner Amira Abase og Kadiza Sultana tok hun fatt på reisen til Tyrkia, og deretter videre til terrornettverkets selvoppnevnte kalifat i Syria. Der giftet hun seg med en nederlandsk IS-kriger og levde livet som en jihadist-brud. Hun tjente IS ved å være en god husmor. Det vakte oppsikt i Storbritannia da de tre jentene dro til Syria, og de fikk stempelet «poster-girls» fordi de brakte mye oppmerksomhet til terroristene og inspirerte andre unge jenter til å følge deres eksempel. Verden har ikke sett til Shamima Begum siden hun dro. Men forrige uke, i det IS sine aller siste territoriale baser var i ferd med å bli nedkjempet, viste hun seg plutselig fra en leir i Syria. En høygravid 19 åring ber om å komme tilbake til Storbritannia i et intervju med britiske Times. Det er rett før hun skal føde. «Jeg er redd dette barnet kommer til å dø i denne leiren, og det er derfor jeg ønsker å komme tilbake til Storbritannia, fordi jeg vet at han blir tatt hånd om. Sånn helsemessig». Hun uttrykker sorg, men ingen anger. Sorgen virker dessuten å være knyttet til egen personlige skjebne. Hun ber folk om å ha sympati, og ber om britenes tilgivelse slik at hun kan komme tilbake igjen. Det er ingen angrende IS-kvinne vi ser. Det er en fremdeles radikalisert 19-åring som gir intervjuer i en svartkledd hijab og store, mørke øyne som har sett avkappet hode i søppelkasser i Syria. Det er ikke derfor hun vil hjem, for hodene skremte henne ikke, har hun forklart. Hun vil hjem fordi IS har mistet basen sin.
I Storbritannia har det meldt seg en vanskelig, vond og viktig debatt – hva skal vi gjøre? «Hun er bare et barn», sier noen. «Alle kan gjøre feil», sier andre. «Vi vil ikke ha henne tilbake hvis hun fremdeles er radikal». Etter noen dagers debatt ble det klart at Shamima Begum mister sitt britiske statsborgerskap. Heller ikke Bangladesh ønsker å ha henne, der hun har hatt tilknytning gjennom dobbelt statsborgerskap. Kvinner var et svært sterkt og virkningsfullt propagandamiddel for IS. Kvinnene som reiste, ble brukt av IS for å få medieoppmerksomhet i Vesten. Oppmerksomheten førte igjen til at andre unge ble nysgjerrige og lot seg fascinere av terroristene. Og de dro i masser. Bare fra Norge reiste over 100 personer. IS sin bruk av kvinner var kynisk og manipulativ. Kvinnenes rolle i IS-land var redusert til å tjene menn, men de ble brukt aktivt for å forfekte og romantisere et bilde av «staten» som ville tiltrekke seg unge jenter og kvinner fra Vesten. Som jeg skrev om i boken min «Trusselen fra IS», så ble propaganda med kvinner skreddersydd ulike målgruppene. Menn ble fristet til IS-staten der de fritt kunne forsyne seg av jomfruer, kvinnelige jesidi-slaver og barn. Kvinner fra Vesten ble lokket med løfter om et ekte «muslimsk» liv der de ville få mektige roller i den kvinnelige politibrigaden til IS og våpentrening. Bilder av kvinner i nikab, kule joggesko og poserende med våpen spredte seg på nett. I perioder var det i snitt var det rundt 100.000 pro-IS-tvitringer hver dag. Unge ble radikalisert på barnerommet, og foreldrene totalt intetanende om hvilken skjebne som ventet. De som reiste til IS, tok et valg. De valgte seg bort fra det samfunnet, det verdigrunnlaget og de pilarene som er selve grunnmuren i demokratier. De gikk over til fienden. Og nå vil de hjem. IS er i ferd med å bli utslettet i fysisk form. Arealene deres er tatt tilbake, og terrororganisasjonen går nå tilbake til en ny tilstand «under jorden». For å fortsette å fremme gode vekstkår for terrororganisasjonen, blir propaganda viktigere enn før. IS trenger et image-løft, og igjen er det kvinnene som kommer til å bli brukt for å vekke sympati, fordi de uttrykker sårbarhet. Shamima Begum får dekning og anledning til å fortelle sin versjon i verdenspressen. Hun får fortalt at hun har mistet to barn etter fødsel. Et eller annet sted i verden sitter det mennesker som vil synes synd på Shamima Begum. Det er neppe tilfeldig at Shamima forteller sin historie til verden nå. Dette er trusselen etter IS. Den er minst like farlig.