Er det kun lukkede og overvåkede samfunn som kan være helt terrorfrie?
For noen uker siden ble IS for første gang pågrepet og tatt på iransk jord. For den sunni-militante terrorgruppen IS er sjia-staten Iran et av de fremste målene. Frem til denne sommeren har likevel ikke IS klart å komme seg innenfor landets nøye overvåkende og strengt kontrollerte grenser.
Nylig publiserte iransk fjernsyn en 15 minutter lang video der to IS-krigere tilstår terroraksjonene de hadde planlagt etter å ha blitt avslørt. De unge mennene med korte, skjegg og hvite kjortler beskriver hvordan de i en skinnbag fikk utbetalt 600.000 euro kontant av «Daesh» for å utføre titalls angrep på iransk jord. Først skulle hovedstaden Teheran angripes, deretter skulle terroristene gjennomføre tilsvarende angrep i andre byer ved bruk av selvmordsvester og bilbomber. Målet var tett befolkede områder i rushtid slik at flest mulig mennesker ble drept. Det skal ha vært funnet 100 kilo eksplosiver sammen med mennene.
IS kom seg ikke ubemerket inn til Iran. De iranske myndighetene hevder etterretningen allerede ifjor sommer fanget opp at IS var i ferd med å etablere en terrorcelle 20 km fra den iranske grensen sørøst i landet. IS-krigerne ble deretter fotfulgt av iranske spioner, etter at de først krysset grensen i sommer. Den iranske etterretningen lot dem holde på med planlegging av terrorangrep i flere uker. De ønsket nemlig å avsløre medsammensvorne og avdekke andre forbindelser, og få mest mulig informasjon som jihadistene kunne lede dem til. Dessuten ønsket iranerne å gi en krystallklar beskjed til den sentrale IS-ledelsen: Vi har kontroll og vet nøyaktig hva som rører seg i vårt land.
Overvåkningsvideoer som iranerne har offentliggjort den siste tiden viser hvordan en av jihadistene i grønn skjorte tusler i basaren, totalt uvitende om at han blir filmet fra andre siden av gaten. Jihadisten undersøker bygninger, snakker med folk i butikker. Han har på seg briller, og kunne sett ut som en uskyldig student. Slik holdt den iranske etterretningen på å filme mennene på besøk i basarer og moskeer de skulle angripe, før etterretningen til slutt slår til i en storstilt aksjon, der maskerte iranske sikkerhetsstyrker stormer mennenes bosted i Teheran. Mannen som tuslet i basaren sover på et grønt fargerikt teppe med blomstermønster i det han blir fanget. På opptakene ser vi også utstyret som skulle brukes til å gjennomføre angrepene.
I en offisiell uttalelse sier talsmannen for Iran, Ali Shamkhani følgende: «All mistenkelig adferd og bevegelse i Iran blir avslørt umiddelbart. Det kan vi takke vårt folk for, og våre skarpe og erfarne organisasjoner (etterretning),» sa han. I en mørk sommer preget av altfor mange terrorangrep med forbindelser til IS, er Iran-aksjonen en god nyhet. Den viser at selv IS kan stanses og angrepene deres avverges.
På den andre siden reiser den noen viktige og prinsipielle spørsmål om åpenhet som gir grunn til bekymring. Er det kun lukkede og strengt overvåkede samfunn som kan være helt terrorfrie? Er vesten nødt til å gi etter for noe av åpenheten som verdsettes så høyt på grunn av den økte terrorfaren?
Etter at IS har tapt terreng i Irak og Syria tyr terrorgruppen til nye virkemidler, og opererer mer som en geriljagruppe der frittstående solo-celler oppfordres til angrep. Målet er ikke stat; det er mest mulig terror. Skjerpede sikkerhetstiltak i vesten vanskeliggjør frakt av eksplosiver og skytevåpen. I stedet ser vi fremveksten av knivangrep. Gjerningsmennene er radikalisert, men uten dypere religiøs eller ideologisk overbevisning. De er unge, og har falt utenfor, men de er ikke umulige å fange selv i åpne samfunn.
Åpenhet krever våkenhet. Det krever mer av dem som skal sørge for trygghet i samfunnet. I Frankrike får nå politiet og domstolene kritikk for å ha gjort tabber. En av jihadistene bak det bestialske drapet på den franske 85 år gamle presten Jacques Hamel forrige uke, 19 år gamle Adel Kermiche, hadde sonet i fengsel både i Sveits og Frankrike. Han var under politiovervåkning etter å ha forsøkt å reise til IS i Syria flere ganger. Kermiche var dømt til å bruke fotlenke, men den kunne han fritt skru av mellom klokken 8.30 og 12.30. Det var i dette tidsrommet han utførte det grusomme angrepet i Normandie.
Angrepet i Frankrike var ikke prisen for åpenhet. Det ville vært en tung tanke å forene seg med. Men for å bevare individets rett og frihet i åpne samfunn, er det ikke rom for naivisme.