I Pakistan har en høyesterettsdommer gått til personlig kamp mot blasfemi, og truer med å blokkere sosiale medier.
Den pakistanske høyesterettsdommeren Shaukat Aziz Siddiqui tar uvanlig og aggressive grep for å få bukt med deling av blasfemisk innhold på internett. «De er terrorister», sier dommeren om personer som deler tekst og tegninger som fornærmer islam eller profeten Muhammed.
Dommeren har nå beordret myndighetene til å opprette en egen granskningskommisjon som skal forfølge personer bak blasfemiske ytringer i Pakistan, og vil videre at det lages en egen liste med navn på personene slik at de kan kastes ut av landet og nektes adgang til Pakistan for all fremtid.
I sentimentale og sterkt følelsesladede opptredener, der han bryter ut i gråt og også får andre jurister til å ty til tårene, forteller dommeren at han mistet nattesøvnen etter å ha sett innhold som svertet islam, fordi det gjorde så dypt og sterkt inntrykk på ham personlig.
Dommeren truer med å blokkere Facebook, Twitter, WhatsApp og andre sosiale medier for å hindre deling og spredning av blasfemi. Dette skjer etter en sak der fem bloggere var anklaget for blasfemi på Facebook. De forsvant i flere uker, og det ble antatt at personer knyttet til etterretning eller myndighetene sto bak bortføringen av dem.
Dommeren Shaukat Aziz Siddiqui har fått en heltestatus i enkelte deler av Pakistan. Mange synes høyesterettsdommeren påtar seg en viktig rolle, ikke i rettsstaten Pakistan eller i «demokratiet» Pakistan, men i den islamske staten Pakistan. De opplever at han beskytter religionen deres fra eksterne trusler. Derfor overser følgelig mange at det ikke kan være en dommers oppgave å føre en slik kampsak mot blasfemi der mediene blir brukt.
Dommeren har klart å skape et så stort engasjement med sine mange opptredener den siste tiden at selv statsministeren har kastet seg på debatten. I offisielle uttalelser sier statsminister Nawaz Sharif at blasfemi ikke kan tilgis og lover å gjøre alt i sin makt for å ta de eller den som håner profeten og islam.
Pakistans strenge blasfemilover har en lang og vond historie som har kostet mange menneskeliv. Lovene er dypt forankret i landet. Arkitekten bak dagens lovverk er militærdiktatoren Zia Ul-Haq, som styrte Pakistan med jernhånd og brukte islamisme som politisk retorikk på 80-tallet, og mer enn flørtet med ekstreme bevegelser. Hans lederperiode endret et liberalt og åpent samfunn i en mer konservativ og islamistisk retning. Islamismen som befestet seg i samfunnet under hans tid er vanskelig å rokke ved.
I dag er Pakistans blasfemilover de strengeste i den muslimske verden. Personer som sverter islam risikerer alt fra bøter til dødsstraff. Mange pakistanere tror også at lovene er tatt rett ut av Koranen, og derfor ikke bør gjøres noe med. Kritikerne mener derimot at lovene blir brukt for å undergrave landets minoriteter, som landets kristne.
Opp gjennom årene har det vært mange forsøk på å endre blasfemilovene, men de kontroversielle og omdiskuterte lovene står like stødig og sterkt. Flere har risikert og mistet livet fordi de har talt dem imot. Å kritisere lovene blir nesten likestilt med blasfemi.
I 2011 ble guvernøren i den folkerike Punjan-provinsen, Salman Taseer myrdet av sin egen livvakt fordi Taseer var en åpen kritiker av blasfemilovene. Drapsmannen hans, Mumtaz Qadri som overga seg til politiet, ble hyllet som en helt av store folkemasser som kastet roseblader på han for å vise han kjærlighet for drapet som de mener var en adgangsbillett til paradis. Flere millioner mennesker møtte senere opp i begravelsen til Qadri. Det var ikke en mann som skammet seg som overga seg til politiet. Det var en stolt ekstremist, som var overbevist om at døden ville gi han et lengre og bedre liv enn det å tjene guvernøren.
Bildene av de jublende folkemassene etter drapet sjokkerte en hel verden og er en trist påminnelse og en vekker for alle liberale og sekulære stemmer i Pakistan. For landet de bor i er et samfunn der ekstreme krefter bobler til overflaten ved slike hendelser, krefter som ikke er like synlige i det daglige, men kommer frem når de trigges.
Men tilbake til høyesterettsdommeren som nå gjør et stort nummer ut av å verne blasfemilovene. Det de fleste pakistanere har glemt er at dommeren står innblandet i en korrupsjonssak. Saken har knapt nok fått noen medieomtale. Dommeren vet at ved å spille på folks følelser knyttet til det kjæreste de vet om, Islam og profeten Muhammed, i et land der over 90 prosent er muslimer, vil der være en distraksjon fra hans egen person og korrupsjonsanklagene.
Mønsteret er ikke nytt. Blasfemilovene står sterkt fordi de i ulike tider er blitt brukt av maktpersoner som politisk redskap for personlig vinning. Når hatretorikken vinner frem, er det samfunnet som taper.